Ordliste

Vi har laget en ordliste for deg, slik at det blir enklere å forstå seg på inkasso, hvem som er hvem, og hva som er hva.

Trykk på ordene under, for å se forklaringen til det aktuell ordet.

EHF

Elektronisk Handels Format (EHF) er elektronisk faktura, kreditnota og purring sendt datafil i standard format til mottaker. For det offentlige er EHF standarden. Innholdet i formatet dekker regnskapslovens krav. eFaktura sendes følgende formater B2B, B2G, B2C, digiPost, nettbank og webportal.

Se i eget vindu...

EDI

Electronic Data Interchange (EDI). Med EDI-tjeneste kan man overføre filer mellom egne og andres IT-systemer. EDI håndterer alle meldingstyper, inkludert fakturaer, innkjøpsordrer, ordrebekreftelser og priskataloger

Se i eget vindu...

ATG – AvtaleGiro

AvtaleGiro passer for betaling av faste regninger som for eksempel strøm, telefon etc. Ett effektivt innkrevingssystem som gir et godt grunnlag for likviditetsstyring ved at fordringene kommer raskere og mer forutsigbart inn på konto.

Se i eget vindu...

ELMA

ELMA – Elektronisk mottakeradresseregister er et norsk register hvor mottakere av fakturaer registrerer til hvilken adresse virksomheten ønsker å få sine dokumenter sendt til. Mottaker må få ditt aksesspunkt til å registrere dine opplysninger om hvilke dokumenter du kan motta og hvilket aksesspunkt du har avtale med slik at de kan legge inn i SMP/ELMA.

Se i eget vindu...

OCR

Ved bruk av OCR giro sender virksomheten en faktura med ferdig utfylt kundeidentifikasjon (KID) til kundene. Når KID benyttes ved innbetaling får kreditor en spesifikasjon av innbetalingen på fil (OCR-fil) for automatisk oppdatering av reskontroen.

Se i eget vindu...

CRM

CRM betyr Costumer Relation Managemet og er i realiteten et kundeoppfølgingssystem.

Se i eget vindu...

ERP

Enterprise Resource Planning er betegnelsen på programvare som støtter opp om et flertall av en bedrifts virksomhetsområder, som produksjon, lager, salg, innkjøp og økonomi. ERP er ikke en produktbetegnelse, men en beskrivelse av kvaliteten på integrasjonen mellom de nevnte områdene.

Se i eget vindu...

Utleggstrekk

Utleggstrekk vil si at en namsmyndighet, etter begjæring fra kreditor, nedlegger trekk i lønn eller andre ytelser hos den skal utbetale en godtgjørelse til skyldner, for eksempel opptjent lønn. Trekkbeløpet utbetales direkte til kreditor til dekning av kravet.

For å kunne oppnå utleggstrekk må det foreligge et tvangsgrunnlag, for eksempel dom i forliksrådet eller gjeldsbrev hvor kravbeløpet er misligholdt. En faktura ”skriftstykke” vil også være et tvangsgrunnlag såfremt kravet ikke er omtvistet. Formålet med utleggstrekk, er å hindre at skyldner unnlater å betale sin gjeld selv om han har betalingsevne eller forfordeler enkelte kreditorer. Etter gjeldende rett kan utleggstrekk tas i lønn eller annen godtgjørelse i den utstrekning inntekten overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand, jfr. Dekningsloven. Dersom det blir nedlagt flere utleggstrekk hos samme skyldner, og det som kan trekkes etter dekningslovens ikke er tilstrekkelig regulerer loven også prioriteten mellom trekkene, eksempelvis skal bidrag og krav på skatt og offentlig avgift gis fortrinnsrett før alminnelige kreditorer.

Se i eget vindu...

Utleggspant

Utlegg eller utleggspant er sikkerhet for et pengekrav som stiftes ved myndighetenes hjelp. Det skilles mellom skifteutlegg, som stiftes av tingretten i forbindelse med et skifteoppgjør, og namsutlegg, som er utlegg stiftet av namsmyndighetene i forbindelse med inndrivelse av et forfalt krav. Utlegg innebærer at kreditor får panterett i en eller flere av debitors eiendeler, noe som gir grunnlag for tvangsfullbyrdelse. For at utlegg skal kunne gis kreves at det foreligger tvangsgrunnlag.

Utlegg kan stiftes i enhver av debitors eiendeler, med visse unntak for å sikre vedkommende et eksistensminimum. I tillegg kan det foretas såkalt utleggstrekk, dvs. at en fast andel av debitors lønn, pensjon, trygd eller lignende tilfaller kreditor hver måned.

Begjæring om utlegg skal fremsettes overfor namsmannen/-fogden, som sørger for at utlegget får rettsvern.

Se i eget vindu...

Utleggsforretning

En utleggsforretning (begjæring om utlegg) innebærer at kreditor ber namsmannen/ namsfogden ta pant i ”det som finnes tjenelig til utlegg” hos debitor. Dette kan i teorien være det aller meste av formuesgoder men i praksis er det i hovedsak snakk om trekk i lønn, pant i fast eiendom/adkomstdokumenter og/eller pant i motorkjøretøy.

Se i eget vindu...

Tvangsgrunnlag

Tvangsgrunnlag er et vilkår som må foreligge for at en tvangsfullbyrdelse skal kunne gjennomføres. Det skilles i den norske tvangsfullbyrdelsesloven mellom alminnelige og spesielle tvangsgrunnlag. De alminnelige tvangsgrunnlagene gjelder uansett hva slags krav og dekningsobjekt det er snakk om. De særlige tvangsgrunnlag vil variere ut fra hva slags krav det er snakk om (pengekrav eller naturalkrav) og hva slags formuesgode det er aktuelt å ta beslag i. Detaljerte regler om hvilke særlige tvangsgrunnlag som kan påberopes finnes i tvangsfullbyrdelsesloven.

Se i eget vindu...

Tvangsfullbyrdelse

Tvangsfullbyrdelse er rettslig inndrivelse av en kreditors penge- eller naturalfordring med myndighetenes bistand. Tvangsfullbyrdelse hører under namsmannen og domstolens første instans, tingretten. Tvangsfullbyrdelse omtales gjerne som enkeltforfølgning da det er snakk om å sikre eller inndrive enkeltkrav separat. Motsatsen er fellesforfølgning, som foreligger der debitor er konkurs. Den sentrale loven som regulerer tvangsfullbyrdelse i norsk rett er tvangsfullbyrdelsesloven.

Se i eget vindu...

Særnamsmenn

Særnamsmenn er for eksempel kemner og Statens innkrevingssentral.

Se i eget vindu...

Skyldner

Skyldner betyr det samme som debitor, det vil si en betegnelse på en som er forpliktet i forhold til et krav. Debitor brukes oftest for å betegne den som skylder et pengebeløp, men begrepet brukes tilsvarende der man skylder noe annet, for eksempel et parti varer. I slike tilfeller betegnes man gjerne realdebitor.

Se i eget vindu...

Rettsvern

For å sikre seg mot konkurrerende rettighetshavere er panthaver avhengig av å sikre seg rettsvern for panteretten. Reglene om rettsvern for panterett følger som hovedregel de alminnelige rettsvernreglene som gjelder i norsk tingsrett. Pant i fast eiendom må således tinglyses for å få rettsvern. Det samme gjelder visse former for løsøre, som kan registreres i et såkalt realregister, først og fremst skip og luftfartøy. Dersom flere har panterett i samme objekt, vil reglene om prioritet avgjøre hvem som har best rett. Dette kan bero på avtale panthaverne i mellom, men vil ellers avgjøres av hvem som har sikret seg rettsvern først. Dersom panteobjektet blir solgt vil vedkommende som har 1. prioritet få dekning først, deretter 2. prioritet, 3. prioritet osv. så langt salgssummen rekker.

Se i eget vindu...

Restkontro

En reskontro er en oppsplitting av en hovedbokskonto i regnskapssystemet i flere underkontoer. Eks kto 1500 kundefordringer som splittes opp i kundereskontroer, der hver kunde har sin reskontro. Kundene forholder seg til reskontronummeret i form av at det er dette som er det tildelte kundenummeret i dette firmaet. En slik oppsplitting gjøres for å få en systematisk oversikt over alle transaksjonene med den enkelte kunde. På samme måte bokfører man transaksjonene med leverandørene på leverandørreskontroene. Ved å søke på åpne poster får man en oversikt over utestående i forhold til andre selskaper. Kunde- og leverandørspesifikasjonene brukes også som en eksitenskontroll på at fordring og gjeld er reelle i forhold til motpart.

Se i eget vindu...

Remittering

En effektiv metode å betale inngående fakturaer på. Fakturaene betales fra regnskapsprogrammet. Remittering vil si å eksportere en liste med fakturaer som skal betales til banken. Remittering er mer eller mindre avhenging av et ajourholdt regnskap ellers vil fakturaene forfalle før de blir betalt.

Se i eget vindu...

Pantsetter

Den som stifter panterett i panteobjektet til fordel for pantehaver, kalles pantsetter (som også ofte er debitor for det sikrede kravet. Det er relativt vanlig at andre, typisk foreldre stiller sikkerhet for barns gjeld og dermed blir pantsetter).

Se i eget vindu...

Panterett

Pant eller panterett innebærer at en formuesgjenstand blir tatt som sikkerhet for at et krav skal bli oppfylt. Den som har panterett vil ha en eksklusiv særrett til å søke dekning for sitt krav i formuesgodet foran øvrige kreditorer. Dersom debitor misligholder pantekravet, kan panthaveren med myndighetenes bistand gjennom tvangsfullbyrdelse selge formuesgjenstanden, og ta dekning for sitt krav i salgssummen. Begrunnelsen for å tillate pantsettelse er i hovedsak panterettens kredittskapende effekt. Kreditt gir grunnlag for investeringer, og dermed avkastning. Dette er gunstig for den enkelte og for samfunnet.

Regler for pantsetting finnes i «Lov om pant» (panteloven). Andre lover av betydning er tvangsfullbyrdelsesloven, som regulerer inndrivelse av pantekrav ved salg av panteobjektet, og dekningsloven og konkursloven, som regulerer panthavers rettigheter i en konkurssituasjon.

Se i eget vindu...

Pantehaver

Den som innehar panteretten kalles panthaver (som normalt, men ikke nødvendigvis, er kreditor for det krav som sikres).

Se i eget vindu...

Offentlig gjeldsrådgiver

En rådgiver som er ansatt i en kommune eller i Staten. Etter gjeldsordningslovens har en kommune plikt til å bistå personer med alvorlige gjeldsproblemer. Normalt vil rådgiveren informere om muligheten for gjeldsforhandling med kreditorene hvis gjelden er blitt for tyngende. Rådgiveren vil også kunne kontakte kreditorene etter fullmakt fra skyldner for å få i stand betalingsordninger.

Se i eget vindu...

Namsmann

Namsmann er en del av politiet og ledes av en namsfogd, politistasjonssjef eller lensmann. På landsbygda benyttes begrepet namsmann og i byen namsfogd.

Se i eget vindu...

Kreditor

Kreditor er en betegnelse på en som har krav på en ytelse. Vanligvis blir begrepet brukt om den som har krav på et pengebeløp, men man er også kreditor dersom man har krav på varer eller lignende. I et kjøpsforhold vil selgeren være kreditor med hensyn til kjøpesummen, mens kjøperen er kreditor med hensyn til varepartiet. Den som er kreditor for annet enn penger betegnes gjerne realkreditor. I en del sammenhenger blir også kreditor benevnt som fordringshaver.

Se i eget vindu...

Konto/Motkonto

Konto og motkonto skal vise hvor pengene har blitt tatt og hva de er anvendt til. Slik ser man pengestrømmene i firmaet. Man debiterer der pengene har tatt veien for så å kreditere der pengene er hentet fra.

Se i eget vindu...

Kausjonist

En kausjonist er en person som har forpliktet seg til å betale en gjeld dersom lånetaker ikke kan betale selv. Banker stiller ofte krav om kausjon dersom andelen av egenkapital er liten.

Se i eget vindu...

Insolvens

Insolvens betyr at skyldneren har problemer med å innfri sine økonomiske forpliktelser etter hvert som de forfaller. Insolvens består av to faktorer, insuffisiens og illikviditet, som begge må være oppfylt. Insuffisiens inntreffer når skylderens eiendeler ikke er tilstrekkelig til å dekke pådratt gjeld og illikviditet inntreffer når skylderen ikke er i stand til å betale sine forpliktelser ved forfall. Det forutsettes videre at betalingsvanskelighetene ikke er av forbigående karakter. Insolvens foreligger ikke når skyldnerens eiendeler og inntekter til sammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser, selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendelene. Insolvens er ikke det samme som konkurs, men en forutsetning for å få åpnet en konkurs.

Se i eget vindu...

Hovedbok

Kontoplan eller hovedbok er betegnelsen på kontoene som benyttes i regnskapsføring. Hovedbok-begrepet stammer fra middelalderen da regnskap ble ført i store protokoller med mange kolonner. Dagens IT-systemer bruker også kontoer for sine posteringer i regnskapet. Kontoene er i hovedsak en kategorisering av transaksjonene som føres i regnskapet. I vanlig norsk kontoplan finnes det 8 kontoklasser:

  1. Eiendeler, selskapets eiendeler: biler, eiendom, bankinskudd, etc.
  2. Egenkapital og gjeld, dokumenterer hvordan eiendelene er anskaffet.
  3. Salgs- og driftsinntekter, inntekter fra salg – uten mva.
  4. Varekostnad, varekjøp, alt som kjøpes inn for videresalg, også innleid arbeidskraft som skal viderefaktureres.
  5. Lønnskostnader, kostnader med ansatte.
  6. Andre driftskostnader av- og nedskrivinger, alle kostnader relatert til driften av selskapet. Husleie, telefon, strøm, etc.
  7. Andre driftskostnader av- og nedskrivinger
  8. Finansinntekter og –kostnader, inntekter eller kostnader ervervet der ikke noe produkt- eller vare er utvekslet. Man har fått eller betalt penger uten noe igjen. Renter, gebyrer etc er eksempler på disse.
Se i eget vindu...

Gjeldsforhandling

Gjeldsforhandling (gjeldsmekling) vil være forhandling mellom skyldner og kreditor eller kreditorene for å få en endring av betalingsvilkårene. Formålet med forhandlingen kan være å oppnå gjeldssletting eller endring av lånevilkårene slik at gjelden kan nedbetales uten mislighold. Det normale er egenforhandling, men forhandling kan også skje via en fullmektig for eksempel en offentlig eller privat gjeldsrådgiver. Gjeldsforhandling kan være utenrettslig (privat) gjeldsforhandling innenfor gjeldende rett eller offentlig gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven eller konkursloven.

Se i eget vindu...

Fordringshaver

Kreditor er en betegnelse på en som har krav på en ytelse. Vanligvis blir begrepet brukt om den som har krav på et pengebeløp, men man er også kreditor dersom man har krav på varer eller lignende. I et kjøpsforhold vil selgeren være kreditor med hensyn til kjøpesummen, mens kjøperen er kreditor med hensyn til varepartiet. Den som er kreditor for annet enn penger betegnes gjerne realkreditor. I en del sammenhenger blir også kreditor benevnt som fordringshaver.

Se i eget vindu...

Fortjenestemargin

Fortjenestemargin er forskjellen mellom salg og kostnader for å produsere de solgte produktene/tjenesten. Fortjenestemargin i % = Resultat før skatt/ omsetning x 100.

Mange bedrifter velger å se på fortjenestemargin forholdstall på regelmessig basis, for å være sikre på at salget er på vei i riktig retning. Hvis marginene begynner å falle, kan bedriften iverksette tiltak for å identifisere årsakene til endringen, og gjenopprette en sunnere margin.

Se i eget vindu...

Debitor

Debitor betyr det samme som skyldner, det vil si en betegnelse på en som er forpliktet i forhold til et krav. Debitor brukes oftest for å betegne den som skylder et pengebeløp, men begrepet brukes tilsvarende der man skylder noe annet, for eksempel et parti varer. I slike tilfeller betegnes man gjerne realdebitor.

Se i eget vindu...